RSS

Vanessa Svartmo

Andrea Bræin Hovig: Vanessa Svartmo, 273 sider

Andrea Bræin Hovig er en allsidig dame. Du har kanskje latt deg overbevise av hennes prestasjoner ved teaterscenen, nynnet til en av sangene hennes eller lest høyt til de små fra barnebøkene hennes om Wilma? Take your pick! Det begynner å vrimle av kjendiser som gir ut bøker. Noen ganger er det helt unødvendig, andre ganger helt kurant mens det i noen (få) tilfeller er høyst nødvendig. Folk er jaggu flinke. Andrea Bræin Hovig debuterer som romanforfatter og jeg er (nok en gang) beyond imponert. Jeg oppdaget denne tilfeldigvis inne i eBokBib-appen, tenkte den hørtes passe interessant ut og lastet den ned. Om ikke annet så for å komme nærmere målet om å lese 100 bøker i 2015. Jeg hadde heller ikke tenkt å skrive om boka, men etter å ha gått i nesten en uke og tenkt på hvor f-a-n-t-a-s-t-i-s-k bra Vanessa Svartmo faktisk er, så har jeg simpelthen ikke annet valg enn å fortelle om boka.

Romanen handler om fjortisen Vanessa Svartmo, som bor i Oslo sammen med moren sin. Vanessa er for det meste alene og lengter etter å bli sett. Foreldrene er ikke sammen lenger. Moren ligger som oftest full på sofaen i den knøttlille leiligheten, og faren vier henne oppmerksomhet en sjelden gang. Da oftest i form av en kort biltur. På grunn av sitt høye fravær på skolen må hun være med i en gruppe sammen med en håndfull andre elever. Denne gruppa møtes jevnlig, omtrent en gang i uken, og er i regi av sosiallæreren Brita Jørstad Moen, en batikk-kledd og overentusiastisk dame som tror hun kan redde verden. Disse tvungne møtene begynner som en vits, men går etterhvert over til å bety en god del for både Vanessa og de andre i gruppa, som på hver sin måte blomstrer opp og finner seg til rette. Og jada, det er en gutt inne i bildet. Gabriel. Rikmannsgutt selvfølgelig.

Fortellerstemmen i romanen er det Vanessa selv som har. Hun får flere skriveoppgaver av sosiallæreren, og romanen er på en måte et resultat av disse skribleriene. Hun skriver bra, og måten hun skildrer følelser, tanker, hendelser og personer (alt, tydeligvis) er helt ubetalelig. Jeg ler meg skakk av BJM og ser for meg den parodierte læreren fra "Kollektivet" i den rollen (og håper for all del jeg ikke er sånn!). Men det er ikke bare morsomt, for boka har en alvorlig undertone og flere såre tema. Dette er ungdommer som ønsker å høre til og finne sin plass, finne mening i tilværelsen. Boka er rett og slett utrolig fin, sår og hysterisk festlig.

Går det an å bli flinkere? Anbefales strengt, men hjertelig. Ikke bare til fjortiser, men til foreldre, lærere, søsken, venner, besteforeldre, kjærester, unge og voksne. Alle. Men jeg tror en bør ha bikket tolv år. I alle fall elleve. Datteren min på ti må i hvert fall vente litt til. Men gjett om hun skal lese den!

God bok.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Kjendis? Aldri hørt om.......men boken har jeg faktisk sett på ebokbib så kanskje jeg skal gi den et forsøk siden du snakker så varmt om den og anbefaler den så strengt!

annkolaas sa...

Whaat? Har du ikke hørt om henne? Du som ser på TV og greier (jeg føler jeg er den eneste som ikke ser på alle disse norske seriene). Strengt, men varmt. Den er virkelig god altså. Jeg må nok forsøke å få noen ungdomskolelærere til å "prakke" den på elevene sine. I tillegg til egen "påprakking" selvsagt.

aariho sa...

Sjelden jeg hiver meg over kjendisbøker, men denne høres da virkelig ut til å være bra! Godt tips om en bra ungdomsbok.

annkolaas sa...

Ja, denne burde de fleste lese. Og spesielt unge voksne.

Berit sa...

En at det ikke er flere som har kastet seg over denne?! Jeg takker for at du gjorde meg oppmerksom på boka- den er rett og slett utrolig bra! Jeg blir så glad når jeg oppdager barne- og ungdomsbøker som tar målgruppa på alvor, som ikke tar snarveier eller serverer altfor lettvinte løsninger. Tenk om vi hadde hatt denne da vi selv var tenåringer du!
Linker til innlegget ditt ;o)

annkolaas sa...

Så kjekt å høre! Tusen takk. Ja, denne er virkelig god. Den ligger høyt oppe på min liste over nominerte til Bokbloggerprisen, og jeg håper flere oppdager den før fristen er ute, så den kan få en verdig nominasjon.