RSS

Alt inkludert

Marit Eikemo: Alt inkludert, 319 sider

Eg elskar, elskar, elskar Marit Eikemo og trur eg med handa på hjartet (men nokolunde tungt, med alle dei fantastiske forfattarane som finst) kan seie at ho er min norske favorittforfattar. Eg har lese og likt fleire av bøkene hennar, men det var ikkje før Samtale ventar at eg verkeleg fekk auga opp for henne. Sistnemnde er ei bok eg framleis tenkjer mykje på. Eg hugsar at eg hadde lese ferdig boka og skulle ut på byen same kvelden. Eg var nesten ikkje i stand til å tenkje på noko anna enn boka, og det er sjeldan folk gidd å høyre om ei bok eit heilt forspel. Anyway. Eg hadde det i alle fall kjekt den kvelden.

Denne boka las eg på flyet til og frå Amsterdam, eg byrja da flyet letta på veg til storbyen og blei ferdig rett før det landa på returen. Eg var "flink" og snakka ikkje om boka i det heile tatt til han eg reiste saman med (mannen min altså), fordi eg veit at han ikkje er særleg fan av å høyre om det eg har lese. Heldigvis har eg ein kollega som meir enn gjerne vil lese bøkene etter meg, så eg får smøre meg med tolmod og vente til ho er ferdig og klar til å diskutere innhaldet. Til da kan eg i alle fall rope ut mi begeistring her. For eg er verkeleg oppglødd (om du ikkje allereie har skjønt det).

Alt inkludert handlar om aleinemora Agnes, som flyttar inn i eit hybelhus saman med den seks år gamle dottera. Dei troppar opp, utan anna bagasje enn kvar sin trillekoffert, klar til å flytte inn i den "delvis møblerte" leilegheita. Det viser seg at leilegheita er heilt tom, så Agnes skaffar seg inventar frå finn.no, og får litt etter litt fylt opp romma.

Eikemo har ei evne til å skildre det trivielle opp på eit høgare nivå. Det blir aldri keisamt, tvert imot er det så observant at det grensar til genialt. Vi har ekteparet Frøydis og Øystein, medisinstudentane, mammabloggaren, forfattaren, organisten og alle som sel eller gir vekk ting på finn.no. Alle er like interessante. Vi ser dei gjennom augo til Agnes, som ser ut til å vere nokså dårleg kjend med korleis ein ter seg i ulike sosiale samanhengar. Ho gløymer stadig å hente dottera heim frå besøk hos naboane, og tenkjer sjeldan på det som for oss andre er heilt elementært. Vi kjenner oss att i mykje av det og kan le høgt av det absurde i kva som opptek folk, mens det på andre sida er sårt å sjå korleis ho ikkje greier å finne seg til rette i desse uskrivne normene.

Vi får ikkje vite noko om Agnes eller dottera. Kvar dei kjem ifrå eller kor dei skal vidare. Det er forbløffande å sjå kor raskt dei blir integrert i det vesle samfunnet, og kor fort dei blir utstøytt dersom dei ikkje oppfyller dei sosiale krava som blir stilt av menneska rundt. "Kva skal vi med kvarandre?" spør Agnes i romanen. Ho kjem flyttande utan noko og blir definert av tinga ho omgir seg med. Først verkar ho nesten eksotisk overfor naboane med sine manglande møblar og reglar, så går det over til å irritere. For å vere med i fellesskapet, må du gjere som fellesskapet.

Eg er som sagt framifrå begeistra.

Anbefalast.

Leseeksemplar frå Samlaget.

Biletet av boka har eg stole frå Gro, som også har blogga om boka. Edit: Gro og Beathe var ikkje like begeistra som eg er. Les omtalane deira for å finne ut kvifor.

10 kommentarer:

Røverdatter sa...

Det høres ut som en original og fin bok! Kanskje jeg skal lese noe av Eikemo en dag. Synd hun ikke finnes på Storytel (enda). Takk for tips! Denne skal noteres!

annkolaas sa...

Ver så god! Gled deg.

Tine sa...

Veldig gøy å lese omtalen din, herlig med så mye begeistring på en gang. Boken er på vei hjem til meg, så nå gleder jeg meg ekstra mye til å ta fatt på den :)

annkolaas sa...

Takk! Jeg fikk den for leenge siden, og ville spare den så lenge som mulig. Så glemte jeg litt av den, men nå, endelig kom jeg på den og den var absolutt verdt å vente på. Du har en fin leseopplevelse i vente.

beathes bokhjerte sa...

Leste boken for litt siden, likte boken men ikke hovedpersonen, er det lov å si det? Kunne nesten ikke forsra Agnes. Jeg har "Samtale ventar" på vent og den skal leses om litt.

annkolaas sa...

Det går absolutt an å si det, Beathe. Jeg er ganske enig i det. Agnes var fryktelig irriterende og ansvarsløs. Men samtidig skaper det en trang etter å vite hva som gjør henne slik. Gled deg til "Samtale ventar". Har du blogget om boka? Jeg fant ikke omtalen din.

Anne-Helene sa...

Nå ble jeg glad, for her virker det som om jeg finner en ny favorittforfatter!

Takk for anbefalingen, høres ut som noe man bare bør få med seg.

Anonym sa...

Det var akkurat det det gjorde hos meg, jeg savnet nettopp dette Hvorfor er hun som hun er, hva er bakgrunnen hennes? Boken er blogget om her: http://beathesbokhjerte.no/2015/09/09/bokanmeldelse-alt-inkludert-av-marit-eikemo/

Groskro sa...

Veldig bra og begrunnet omtale Ann Helen, og så er det morsomt å lese hvorfor du likte boken, for jeg likte ikke denne. Jeg ble så irritert på Agnes at det ødela hele leseopplevelsen. Jeg satt hele tiden og lurte på forhistorien hennes, hun kan da ikke komme fra "løse luften"? Men Marit Eikemo tar samfunnet vi nå lever nå helt på kornet og det er morsomt, men boken falt dessverre ikke i smak...

Takk for link av bilde og bokomtale :)

annkolaas sa...

Anne Helene: Så bra! Håper den faller i smak. Gro: Vær så god og selv takk. Jeg hadde et lite håp om at vi skulle få svar på hvor hun kommer fra, men den gang ei. Det er vel litt av poenget at vi ikke skulle få vite noe; Hva som definerer oss, om det er bakgrunnen vår, tingene vår eller hva. Vi er hva vi er. Jeg likte uansett boka kjempegodt.