RSS

Latinske rytmer


For ordens skyld: Jeg fikk denne boken tilsendt av juritzen forlag. Buena Sucia er skrevet av Alisa Valdes-Rodriguez, en 41 år gammel prisbelønnet avis- og TV-journalist, stand-upkomiker og visstnok en av de 25 mest innflytelsesrike latinere i USA.

Boken tar for seg seks venninner som tilsammen utgjør Buena Sucia-klubben. Hvert kapittel er fortalt av en av de seks jentene, og vi blir etterhvert godt kjent med dem. Noen litt mer enn andre. Det er den frittalende spaltisten Lauren, som tar forloveden på fersken med en annen kvinne. Husmoren Sara, som har et tilsynelatende lykkelig ekteskap med barndomskjæresten Roberto. Elisabeth, en svært vakker og populær programleder, hvis liv får en brå vending når en journalist oppdager hennes lesbiske legning. Den suksessfulle og stramme redaktøren Rebecca, popstjernen Amber og snobbete Usnavys.

Hvert kapittel innledes med et utdrag fra Laurens spalte, og jeg kan ikke unngå å dra likheter mellom Buena Sucia og Sex og singelliv: En spaltist som leder an showet og noen totalt forskjellige venninner, alle med sin dose kjærlighetsproblemer. Forskjellen er at denne er innepakket i latinske rytmer. Men altså, det er ikke noe galt i det. Jeg synes det er en sprelsk bok og koste meg med Sucia-jentene.

Det gikk litt tregt i begynnelsen, og jeg hadde store problemer med å la meg fenge av den heftige språkdrakten. Det ble nesten for mye skildringer, men etter side 60 deromkring gled det mer over til handling og jeg begynte å interessere meg mer for disse jentene. De siste 200 sidene leste jeg i dag, så det ble med andre ord vanskelig å legge fra seg boken.

Jeg synes kanskje dette pratet om Buena Sucia-klubben er litt villedende. Det er ingen klubb i den forstand, snarere et vennskap. Med sterke bånd, vel å merke. Det var ikke mange gangene alle jentene var samlet sammen, eller var sammen i det hele tatt. Men dette er bare noe jeg har hengt meg opp i. Jeg så nemlig for meg at denne klubben skulle samles jevnlig og sladre. Men innholdet var ikke skuffende av den grunn. Ellers kan det nevnes at det er en del spanske gloser i boken, som jeg forøvrig skjønte lite av, bortsett fra enkelte ord og fraser jeg gjenkjente fra Ugly Betty.

Jeg synes det var en kjekk bok. En passende chick-litt i sommervarmen.

Rampunger


I min stadige jakt etter det perfekte, må selvsagt også morsrollen opprettholdes. Dessverre har det kommet meg for øre at eldstejenta er en rampunge. Dette stemmer selvsagt ikke, hjemme er hun kjempesnill. Det er alle andre som har rampunger. Eller?

Nei. Det er hardt å innrømme, men jenta mi kan være en skikkelig rampunge. Hvordan skjedde dette? Hun var jo verdens snilleste baby. Jeg hadde stålkontroll på mating, leggetid og kunne glede meg over hennes eksemplariske oppførsel på lekeplassen. Det var hun som var offeret når de andre barna lekte. Men så snudde det gradvis. Den fromme jenta mi utviklet seg til en brautende bølle. Og da begynner jeg å tenke. Har jeg feilet? Er jeg en dårlig mor?

Jeg håper virkelig ikke det. Hva er det da som har skjedd? Det er vanskelig å sette fingeren på, men det har nok en rekke årsaker. Tidsklemma, som ofte har ført til enkle løsninger. En sliten mor som oppgitt lar henne få viljen sin for å unngå evigvarende raserianfall. En dumsnill far som har skjemt henne bort. Og kanskje mest det faktum at hun har en sterk personlighet. Jeg må innrømme å kjenne igjen mye av meg selv i hennes fakter. Det er ikke til å komme bort fra at jeg hadde nok av rampestreker og raseriutbrudd i løpet av barndommen. Kanskje litt mer enn gjennomsnittet.

Men det er aldri for sent å snu. Jeg ble anbefalt Foreldrehjelpen. Oppdragelse som virker, en bok for de med barn i alderen ett til ti år. Boken er på 140 sider og er full av gode råd og tips for de med barn som kan være trassige. Det er en tredelt bok, som fokuserer på forutsetninger, forebygging og forandring.

Boka skisserer en rekke vanlige scenarioer, som f.eks barn som somler med påkledning om morgenen og hyler hjerteskjærende hver gang de ikke får viljen sin. Forfatterne legger vekt på en positiv barneoppdragelse, og trekker frem L3-prinsipper lytte, lede, lande. Lytt til barnet ditt; Hva er det han eller hun prøver å si? Hvilken stemning er barnet i og hvordan kan du gå frem på best mulig måte? Å lede barnet vil si å holde god kontakt og legge gode føringer for samarbeidet. Det er forskjell på å styre og lede. Samarbeidet styrkes ved en nær og tydelig måte. Dette skal etter planen føre til at du og barnet lander. Å lande er en avslutning, og du og barnet kan snakke og få erfaringer av det som nettopp har skjedd.

Jeg synes det er en god bok, lettlest med mange nyttige tips. Selv om jeg var klar over de fleste rådene, så var det greit med en påminnelse. En annen ting boka fokuserer på, er å hele tiden rose barnet. Gi fem ganger ros for hver negative oppførsel (5:1-regelen), sett grenser, vær myndig, men vennlig og bestemt, vær tålmodig. Dette er gode, men selvsagt opplagte råd. Alle vet at en ikke kommer noen vei ved å rope og skrike til barnet, men det er ikke alltid tid til å sette av fem-ti minutt for å lytte, lede og lande barnet. Og resultatet blir deretter.

Det ble da folk av meg også.

Lesestoff

I går fekk eg premien min frå Bokbloggbuzzen. Hurra! I pakken låg tre kjekke bøker og to kinobillettar. I sommar skal eg sjå Sex og singelliv 2 og nyaste Twilight-filmen, så dei kjem godt med.



George P. Pelecanos: Den svarte våren


Reif Larsen: T.S. Spivets utvalgte verker


Belinda Starling: Bokbindersken

I tillegg til desse har eg tre-fire bøker på gang her heime. Det manglar altså ikkje på leseopplevingar i tida framover, men husbygginga tek store delar av tida mi så det går ikkje fort. Men eg skal alltids få pressa inn ei lesestund eller fleire. Tusen takk til Cappelen Damm:)

Ja, og så fekk eg ein badeball med bilete av Tassen og venene, til stor glede for småtrolla mine.

7

Tysdag fekk eg ei utfordring av Julie, og treig som eg er, kjem svara mine i dag. Eg har tenkt så det knaka på kva i alle dager slags sju fakta om meg som kan vere det minste interessante for andre. Eg har ikkje kome på det heilt store enno, men får no berre hoppe i det:

Ein = Eg verkeleg hatar uttrykk som "Misforstå meg rett", "Skulle eg til å seie" og liknande. Korleis kan ein misforstå nokon rett? Er det ikkje betre å seie "forstå meg rett", eller "ikkje misforstå no, men.."?? Og kvifor i huleste seier folk "skulle eg til å seie" når dei faktisk sa det??? Medan eg er i siget kan eg også nemne at eg blir galen dersom folk omtalar seg sjølv i tredje person. Æsj!

To = Eg elskar gamle tv-spel av typen Super Mario og Wonderboy. Dersom nokon hadde Sega eller Nintendo i barndommen, kan de vere sikre på at eg sørga for å vere venn med dei.

Tre = Eg kan ikkje fordra sydlege strøk og varme. Dette gløymer eg dessverre ofte, og vips så sit eg i syden og gremmast.

Fire = Storbyferie er tingen for meg. Gi meg kultur (teater, litteratur, musikal), kafé (eg er ikkje av typen som boikottar Starbucks. Frappuccinoen er altfor god) og noko å handle (Topshop, Primark) så er eg nøgd.

Fem = Eg var ein lathans på ungdomsskulen og fekk dritdårlege karakterar. Dei siste vekene av alle tre åra fekk eg plutseleg fart på meg, noko som gav meg ein S i kristendomseksamen. Den tek seg bra ut blant alle Lg- og Ng-ane på vitnemålet.

Seks = Eg har alltid vore dyreelskar, og har hatt hund, katt, rotte, hamster, marsvin, kanin, eit utal fuglar av ymse slag. Hest hadde eg derimot aldri, men drøymde stort. Vi skal snart få katt, og det rekk i dag.

Sju = Eg elskar å synge og kan gjerne synge karaoke og SingStar heile kvelden om eg får:)

Denne utfordringa fekk eg også tidlegare i år. Her kan de lese sju til av mine framifrå interessante fakte.

Eg vil gjerne sende utfordringa vidare til Silje. Ver så god!

Jeg vant, jeg vant!

Jippi, jeg vant bokbloggbuzzen. Tre rykende ferske bøker og to kinobilletter er i skrivende stund på vei hjem til meg. Gleder meg skikkelig til å se hvilke:)

Jeg vil samtidig si at jeg synes bokbloggturneen er et kjempeflott tiltak av Cappelen Damm. I sommer skal jeg være med på disse bøkene:

Tunneler av Roderick Gordon og Brian Williams

Kong Steve og de hjemløse hjerters blues av Thomas Frøhling, en frittstående oppfølger av denne.

Svenhammeds journaler av Zulmir Becevic


Cappelen Damms Bokbloggturné:
Har du som blogger lyst til å bli med?
Send en melding til Nina Aalstad
i Markedsavdelingen Barn/Ungdom.

Det er trikken i ditt liv


Dette er debutboka til bibliotekaren Yvonne C. Kuhn, som faktisk også vant Gyldendals konkurranse om beste kjærlighetsdrama i 2004.

Det er trikken i ditt liv er sågar et kjærlighetsdrama. Jeg fikk det for meg at det skulle være en bok av typen følegodt (nytt ord laget av Synne, litt sukkersøtt og en smule klisjé. Og joda, det er følegodt og romantisk, men det har også en alvorspreget stemning pakket rundt seg. Ritt er bibliotekar og har en fire år gammel sønn sammen med sin snille samboer. Hun har et sosialt liv, og er ofte ute sammen med venninnene. Et godt liv for noen. Et A4-liv for andre. En uutholdelig tilværelse for Ritt.

Ritt går nemlig rundt og lengter etter han. Han, det er ham hun traff på trikken en dag i Praha for rundt 2857 dager siden. Denne dagdrømmingen tar stadig mer over hennes virkelige liv, noe som er ødeleggende for forholdet hun har til de rundt seg.

Hovedpersonen i boka har mange skarpe observasjoner, og Ritt er av den typen som sier høyt hva alle andre tenker. Dette er til tider hysterisk morsomt. F.eks når hun er hos psykologen sin, P. Alexandersen. Det er nesten umulig for henne å ha en samtale med ham fordi hun er mer opptatt av om han tar av seg brillene når han har sex og hva P-en i navnet hans står for. Men hun er likevel en høflig person. Hun vil ikke kjede ham og forsøker derfor å være underholdende. Noe som fører til at hun tror han lytter bare fordi hun krydrer historiene med penisdetaljer.

Alt dette snakket om han ble periodevis litt slitsomt, med det viser også hvordan en altoppslukende besettelse fungerer. Det er trikken i ditt liv har imponerende mange vittige situasjoner, og boka er veldig realistisk. Har du vært i Praha, er det et pluss, omtrent halve fortellingen er derfra. Jeg har ikke vært i Praha, men koste meg likevel. Det er en god bok.

På skrivebordet står et fotografi av P og en annen mann som omfavner en diger fisk. Den henger sørgelig død og avstaset, opp ned fra en krok. Ritt tror det er en sverdfisk. Hun tenker Key West, Hemingway og kjærlighet mellom menn. Den måten de holder rundt sverdfisken på, liksom kameratslig og samtidig intimt.
-Har du et så nært forhold til mange fiske eller? spør Ritt. Hun nyte P. Alexandersens åpenbare forvirring.

Je tar aille seks!

Moshonista har konkurranse! Hun feirer ettårsdag for bloggen 11. mai, og du kan prøve lykken frem til da. Bøkene hun lodder ut er

Jern av Torgrim Eggen.
Hestenes klan av Live Bonnevie
Eksgangster av Josh Bazell
Stolen og Bitten av Kelley Armstrong
Eller velge en fra bookcrossing-lista hennes

* Jeg ønsker meg forferdelig gjerne Torgrim Eggens Jern og benytter samtidig sjansen til å heie meg fram. Heia meg!

* Yndlingsboken min er Ekstremt høyt & utrolig nært av Jonathan Safran Foer. Hvorfor kan du lese her.

Skynd deg inn på bloggen hennes og sjekk ut konkurransereglene:)